I går morges gråt jeg

Fordi Knut-Ove glemte å kysse meg adjø.

Utrolig at noe så uskyldig kan ha en så stor innvirkning på dagen. Jeg er vant med at hver morgen kommer han og vekker meg med et kyss, ønsker meg en god dag, og jeg returnerer gode ord, klemmer og kyss. Noen ganger står jeg opp når han går, andre ganger sover jeg videre. Det er godt med kort vei til jobb.

Men i går glemte han det. Trodde jeg. Men da jeg sendte sms med ordene ha en fin dag da, skatt... så fikk jeg svaret: Hei elskling, du sov så godt, ville ikke vekke deg...
Da ble det straks litt bedre. Han hadde ikke glemt det!

Senere på dagen fortalte han at han faktisk hade stått på siden av meg og sett på, pus hadde ligget nesten oppå hodet mitt og malt og kosa, men jeg hadde ikke reagert. Jeg pleier å våkne bare noen ser lenge nok på meg! Så snakk om sovehjerte. Så han hadde gått hjemmefra med tanken om at i dag fikk Helene sovet lenge, og godt.

Men det å våkne til et nesten tomt hus, det er nesten litt skrekkslagende for meg. Jeg ble redd, gråt, var desorientert. Det var rett og slett fælt.

Så i morges stod han igjen ved siden av meg, og heldigvis våknet jeg.

Tragedien i Kvinesdal

En ufattelig tragedie skjedde i helga. Tre gutter mistet sin mor og far.
De var på Norway Rockfestival i Kvinesdal med venner og bekjente og hadde det storveis. Og så skjer dette.

Kondolanseprotokoll finner du her.
Les mer om saken her.


Mine tårer falt i går kveld da jeg egenhendig tastet inn alle ordene i dødsannonsen. Det var såvidt jeg kunne skjelne ordene fra hverandre. Tankene mine går til tre gutter som er alene igjen i verden uten mamma og pappa. Antagelig har de mer familie, men allikevel. Frarøvet mor og far på samme dag. Tragisk.

En tøff start på uka, vektnåla står stille

Å gå to uker i strekk med avisvakt er tøffere enn først antatt. Jeg har ikke tatt meg tid til å ut og gå, har ikke fått lagd skikkelig mat hele tiden og har ikke ført matdagbok hele uken. Når ble jobben viktigere enn meg selv? Jeg håper jeg kan skjerpe meg denne uka,og vi starter friskt med å ut på sykkeltur i dag, Magnus og jeg.
Egentlig har det vel blitt tøft fordi jeg akkurat hadde avisvakt for 1 uke siden og. Hadde det nå vært tre uker siden sist, som normalt, hadde det nok gått bedre. Men jeg har ikke mistet overskuddet, og det er jo positivt.

Det har vel egentlig noe med å få hodet på rett sted og. Vi har endel andre ting å tenke på, både jeg og Knut-Ove. Sånn som hus, økonomi og fremtiden til barna våre. Det er ikke bare, bare å bli voksen skal jeg si deg. Men, mer om det siden. Nå skal jeg trekke på meg vind- og vanntette klær for dagens sykkeltur. Jeg synes jeg er flink jeg!

Det vari allefall det mentorene mine sa ved veing i dag: tenk positivt!

Det er vel noe som heter "tenk positive tanker, si positive ord, gjør positive handlinger og det positive gror"?

sommerfølelser

Det er noe som skjer med sommerfølelsen hos meg når sommerkjolene kommer på. Selv om det kanskje er kjølig, er sommermodusen der. Store blomster, lette stoffer, mønstre og friske farger. Det gjør underverker! Jeg skulle gjerne lagt til blomst i håret og leppestift... men det glemmer jeg alltid. I allefall det med leppestift. Jeg vet ikke helt hvordan det hadde blitt sett på å gå med blomst i håret på jobb. Nå er vi jo og så "heldige" her på jobb at airconditionen ikke er helt på topp, så det blir ganske varmt her utover dagen. Så da går det faktisk an å gå lettkledd!

Jeg kan ikke få sagt nok hvor mye jeg gleder meg til neste år. Det tragiske nå er det at det snart ikke er mer igjen å planlegge eller fikse... så skal jeg bare gå og glede meg i ett år?
Innbydelser må sendes ut, that´s it. Joda, kjolen må syes, ringer bestilles/betales, kake må smakes og bestilles, Knut må ha antrekk, Magnus og... jo, det er nok kanskje litt å gjøre enda.

Bursdager i juli

Min tøffe lillebror, Fredrik, ble 7 år på søndag. Mandag var vi innom pappa, Kirsti, Fredrik og Rebekka for å levere gave og spise kake. Fredrik er med sine 7 år blitt en mer og mer voksen gutt, naturlig nok. Noe av det han liker best er å bygge lego, spille wii, spille fotball, ishockey og svømme. Han har en sterk og høyrøstet stemme, som jeg er sikker på kommer godt med når det lokale herrelaget i håndball skal heies opp på tabellen. Manchester City er et av favorittlaga i den engelske serien, jeg mistenker at dette er pappa sitt verk, bla. ved å kjøpe matchende drakter til seg selv og Fredrik til jul. Fredrik er onkel til Magnus på en god måte, stort sett. Han er flink til å passe på ham, ta vare på ham – til en viss grad. Det er ikke fullt så kult å være onkel når onkelungen river ned borger og annet bygget i lego... Heldigvis har han stort sett et godt humør, og er lett å glede. Jeg ser frem til å følge lillebror videre på veien. Det er ganske stas å ha en så "liten" lillebror!

Til søndag blir et annet familiemedlem hele 19 år. Alexa (til venstre), madammen til Alex (til høyre). Gjennom de siste åra Alexa har vært en del av familien har jeg lært henne å kjenne på godt og vondt. Jeg glemmer aldri uttrykket ditt når du fikk atlas i bursdagsgave til 18-årsdagen... Tror faktisk ikke det er din favorittbok, hehe. Men du er et unikum på andre områder. Tror ikke Alex kan finne noe bedre koneemne enn deg. Du baker, syr, pusser ned dører, lager middag, steller og pynter i huset, elsker å stelle hagen, og så er du jo veldig glad i de søte, små trollungene da. Setter stor pris på deg, og det gode humøret du sprer rundt deg. Evig optimistisk virker du og! Glad i deg!

I tillegg har ei kusine av meg (Lena) bursdag 14. juli, hu fikk akkurat ei lita jente som skal hete Mia. Øystein, pappaen til nevøen min, Joachim har akkurat hatt bursdag, og det har og fetteren min Roy André.

Så der. Føler du deg glemt? Jeg har ikke klisterhjerne heller, så det er ikke bare, bare dette...

UPDATE: Alexa blir 19, ikke 20 som jeg skrev først. Facebook er IKKE til å stole på...

Bloggreklame

Hva synes dere om reklame i bloggene? Jeg personlig er veldig imot det, og har forøvrig ikke tenkt så veldig mye lenger enn det, til jeg kom over denne linken inne hos Glamourbibliotekaren. De fleste av dere er kanskje allerede faste lesere av denne bloggen? Og da har dere kanskje allerede tenkt over problemstillingen selv?
Hvis jeg skulle reklamert for noe måtte det være noe som betyr noe for meg. Kanskje bøker? Design av emballasje? Jeg ville beholdt retten til å slakte noe jeg ikke likte. Å få betalt for noe slikt? Det er ikke noe for meg, i min private blogg. Jeg vil mye heller plukke mine egne produkter, ting jeg liker, ting som gjør hverdagen lettere, ting og tang jeg har lyst på...

Det er helt ok å få betalt for å lage reklame (noe jeg jo faktisk gjør), i en yrkessammenheng. Men, ikke privat.

Kveldstur til Tinghaug

På vei opp til Tinghaug, høyeste toppen i nærheten.























Kikker ned bakken jeg har gått opp... det er faktisk enda brattere enn det ser ut til.



















Utsikten. Man kan se bygget jobben min holder til i for tiden langt borte i horisonten.






















På toppen er det bord og benker av stein.






















Og her er kulturminnet som lokket meg til å ta turen. Hm... tror det tar litt tid før jeg lar meg lokke av et kulturskilt igjen. Men god trim var det!

Pinnsvinsex?

I midten av juni, ganske sent på kvelden, hørte jeg noen snåle lyder. Pus (Mijas) kom springende inn, og virket ganske opprømt over lydene. Jeg gikk ut på den lille terrassen på vestsiden av huset, og kikket over rekkverket. Tror du ikke det var noen pinnsvin som var midt i parringsdansen? De snøftet og snuste og gikk rundt hverandre. Jeg kom ganske nære dem, og tok noen bilder i nattmodus. Ganske spesielt å oppleve. Jeg gikk inn og lot dem kose seg videre i fred. :)

Vi pusser opp hagen og

Før:


















Etter:

















Vi tok ned Rhododhendron-buskene som nok var ganske ferdige fra før (de var fulle av basselusker, bladene var gule og røde, og hadde nok sett bedre dager), og raket opp. Nå skal vi fjerne stubbene og få mer plen *gleder meg*. Magnoliatreet skal selvfølgelig få stå i fred. Vi må ha litt skyggeområder og. Dessuten skal vi og fjerne noen trær. Den tid, den glede! Neste år blir det hageselskap!

Magnus sitt rom er lånt bort til mor og far

Kul lampe? Katten som har funnet sin plass er Mijas.

Julianes rom er nesten ferdig!

Hun ha rtil og med fått dør. *misunnelig*.

Sommerstemning på Kåsen

Ingenting er som å gå barbeint i hagen, i kjole, en varm sommerdag... dessverre er ikke belysningen i mobilkameraet så bra...

Å la barn være alene i en bil

Denne saken opprører meg.
På den ene siden har jeg latt barnet mitt være igjen i bilen et par ganger. Feks. når de sover, du vet de kommer til å sove lenge, og du skal rett inn og kjøpe en liter melk. Eller når han ser film i bilen, og jeg igjen skal et kort ærend.
Men aldri hadde de fått lov å være igjen i bilen en varm sommerdag, da jeg vet det kan ta tid å komme seg ut av butikken eller andre steder hvor det kan være kø. Og aldri et lite barn som kan bli bunnløst fortvilet når det oppdager at mor og far er ute.
Alt til sin tid, på rett sted, mener nå jeg. På store parkeringsplasser vet man aldri hva som kan skje. Narkomane og tyver kan gå løs på bilen, stor parkeringsplass betyr som oftes stor butikk, som igjen betyr lang kø. Det er litt annerledes når det er snakk om den lokale nærbutikken, 5 minutter hjemmefra. Mest sannsynlig skjer det ingenting da. Men, på den andre siden... ting kan jo skje selv da. Plutselig kan jeg, eller en annen falle om. Og dette vet jo ikke barnet... Eller, barnet komemr løs fra selen, løsner håndbrekket og bilen triller avgårde... eller barnet skrur på stereoanlegget på full guffe og blir redd... Så det sikreste er å alltid, alltid ta med seg barnet. Men jeg kan ike garantere at de aldri får vente alene i bilen igjen. De er så store nå, klarer seg selv. Men, aldri får de være alene i bilen på en varm sommerdag.

Jeg tror og håper at denne mammaen har lært leksa si. Det er lett å være ubetenksom, men bør være en høyere terskel for å gjøre samme feilen om igjen.